Hypoteser

Etter å ha formulert en god problemstilling er neste skritt å danne en hypotese. En hypotese er en form for forutsigelse eller antagelse og er en retningslinje for videre datainnsamling og analyse

Man kan tenke på hypotesen som et potensiellt svar på forskningsspørsmålet. En god hypotese er spesifikk og testbar og gir et klart grunnlag for å evaluere resultatene (Ranganathan & Cs, 2019). Den skal videre være formulert på en måte som gjør det mulig å akseptere eller avvise den basert på empiriske observasjoner eller eksperimentelle resultater (Popper, 1959).

Når man utvikler en hypotese er det viktig å vurdere den teoretiske bakgrunnen og tidligere forskning på området. Akkurat som problemstillingen bør hypotesen være forankret i eksisterende kunnskap og bygge videre på tidligere forskning. Antagelsen bør altså være et reelt potensielt svar på problemstillingen og man forsøker som regel å begrunne hypotesen sin ved å henvise til den forskningen eller kunnskapen man har tatt i bruk for å lande på den valgte hypotesen.

Videre skal hypotesen være formulert på en måte som gjør det mulig å gjennomføre undersøkelser eller eksperimenter for å teste den, og en hypotese være så presis som mulig for å unngå tvetydigheter i tolkningen av resultater (Popper, 1959). Enkelt sagt så skal det etter forskningsarbeidet er gjennomført være mulig å enten akseptere hypotesen (påstå at antagelsen stemmer) eller å avvise den (påstå at antagelsen ikke stemmer). Et par eksempler kan hjelpe oss å tydeliggjøre viktigheten av dette. En hypotese som sier at «i morgen kommer det enten til å regne eller ikke» vil være umulig å avvise fordi den vil bli bekreftet uavhengig av utfallet. Uansett hvilket vær som kommer i morgen vil det falle inn enten under kategorien «regn» eller «ikke regn». Eventuelt kan man prøve å undersøke betydningen av flaks i idrettslige prestasjoner og danne en hypotese som sier at «flaks kan ha en påvirkning på resultatene i en fotballkamp». Her støter vi på to problemer ettersom flaks er umulig å måle og formuleringen ved bruk av «kan» gjør at vi verken kan akseptere eller avvise hypotesen uansett hvilken empiri vi samler inn. Hvis vi derimot ønsker å undersøke effekten av søvn på akademiske prestasjoner, kan en relevant hypotese være: "Studenter som sover åtte timer eller mer før en eksamen vil i gjennomsnitt prestere bedre enn de som sover mindre enn åtte timer." Dette eksemplet introduserer flere målbare faktorer (søvn og akademisk prestasjon) og gir oss muligheten til å enten bekrefte eller avvise hypotesen basert på empirien vi samler inn.

Når man har dannet et utkast til en hypotese kan det lønne seg å se tilbake til forskningsspørsmålet og forsikre seg om at det er en realistisk sammenheng mellom disse. Ettersom problemstillingen foreller oss hvilken retning forskningen skal ta er det viktig at hypotesen kan belyses basert på resultatene som skal samles inn og måten de samles inn på. Ved å følge disse prinsippene sikrer man at hypotesen tjener som et solid fundament for vitenskapelig undersøkelse og bidrar til en dypere forståelse av de fenomenene som forskes på.

Referanser:

Popper, K. (1959). The logic of scientific discovery. Routledge. Tilgjengelig her.

Ranganathan, P., Cs, P. (2019). An Introduction to Statistics: Understanding Hypothesis Testing and Statistical Errors. Ind J Crit Care Med, 23(3), 230–231.