Økologiske studier er en type observasjonelt forskningsdesign hvor data analyseres på gruppe- eller populasjonsnivå, i stedet for på individnivå
Økologiske studier brukes ofte til å undersøke hvordan ulike faktorer som miljømessige, sosiale og økonomiske forhold påvirker helseutfall og sykdomsmønstre i store befolkningsgrupper. Økologiske studier er spesielt verdifulle for å identifisere og forstå bredere mønstre og trender som kan indikere mulige sammenhenger mellom eksponeringer og helseutfall over ulike geografiske områder eller demografiske grupper.
En av de største fordelene med økologiske studier er evnen til raskt å samle og analysere data over store befolkningsgrupper, noe som kan gi innsikt i folkehelse og informere offentlig politikk. Disse studiene kan også være nyttige i tidlige stadier av forskning for å generere hypoteser som kan testes i mer detaljerte, eksperimentelle studier. Imidlertid er økologiske studier underlagt økologisk feilslutning, hvor konklusjoner om individer trekkes basert på data fra gruppenivå. De store gruppene som forskes på er viktig å være bevisst over da forsøk på å trekke konklusjoner på individnivå kan føre til misforståelser om årsakssammenhenger grunnet individuelle forskjeller.
Eksempler på økologiske studier inkluderer forskning som undersøker sammenhengen mellom luftforurensning og respiratoriske sykdommer i ulike byer, eller studier som ser på sammenhengen mellom kostholdsmønstre og forekomsten av hjertesykdommer på tvers av ulike land. Til tross for sine begrensninger, spiller økologiske studier en viktig rolle i folkehelseforskningen ved å bidra til vår forståelse av hvordan ulike faktorer påvirker helse på befolkningsnivå og er viktige for politisk og samfunnsmessig beslutningstaking.