Litteratursøk

Et grundig litteratursøk er en sentral del av all forskning og bidrar til sikre forståelse og kunnskap som man drar nytte av i både planleggingen og skrivingen 

Å utføre et systematisk litteratursøk er en avgjørende fase i forskningsprosessen, designet for å samle inn all relevant litteratur om et spesifikt emne på en objektiv og gjennomtenkt måte. Selv om det bare er litteraturstudier som krever systematiske søk vil det alltid være gunstig å gjennomføre et slikt søk i sammenheng med andre design for å oppnå størst mulig oversikt over sitt felt. Denne metoden skiller seg fra tradisjonelle litteratursøk ved sin strukturerte tilnærming som sikrer at søket er omfattende og reproduserbart. Ved å definere klare inklusjons- og eksklusjonskriterier, databaser som skal søkes, og hvilke søkeord som benyttes, sikter systematiske litteratursøk mot å minimere bias og gi en komplett oversikt over eksisterende kunnskap innenfor et bestemt område. Prosessen støtter forskere i å identifisere relevante studier som bidrar til en dypere forståelse av emnet, legger grunnlaget for oversiktsartikler, og informerer om hvilken videre forskning som er relevant.

Å utføre et systematisk søk krever nøye planlegging og metodisk gjennomføring. Her finner du en detaljert beskrivelse av prosessen, trinn-for-trinn

1. Definer forskningsspørsmålet

Det første steget i en systematisk litteratursøkprosess er å definere forskningsspørsmålet. I denne sammenhengen innebærer dette ofte å bruke PICO-rammeverket (Populasjon, Intervensjon, Comparator, Outcome) for kliniske spørsmål, eller tilsvarende strukturer for andre typer forskning. Dette bidrar til å formulere klare og gjennomtenkte problemstillinger. En klar definisjon av forskningsspørsmålet vil veilede søkestrategien og søkeordene, så det vil lønne seg senere i prosessen å ha gjennomført steg 1 på en grundig og gjennomtenkt måte. 

2. Identifiser relevante databaser 

Før man starter søkingen må man bestemme seg for hvor man ønsker å lete etter vitenskapelige artikler. PubMed, Web of Science, Scopus, og Embase er eksempler på omfattende databaser for biomedisinsk og vitenskapelig litteratur. Faglige databaser som PsycINFO for psykologi eller IEEE Xplore for ingeniørfag kan også være relevante, avhengig av forskningsemnet. Det er viktig å undersøke at databasen man velger å bruke inneholder artikler av den typen man ønsker. Når det gjelder antall databaser man skal søke i så er det en grei tommelfingerregel å inkludere mer enn én database, men ikke så mange at det blir utfordrende å få søket gjennomført. Mellom to og fire databaser er antall man ofte finner i eksisterende oversiktsartikler. 

3. Utvikle søkestrategien 

Søkestrategien bør inkludere nøkkelord og konsepter knyttet til forskningsspørsmålet. Bruk av Boolean-operatorer (AND, OR, NOT) er viktige verktøy for å kombinere eller ekskludere termer og for å konstruere et effektivt søk. Wildcards (*) og frase-søk ("") kan også brukes for å utvide eller spesifisere søket. På bunnen av siden finner du mer informasjon om søkestrategi og eksempler på hvordan operatorene kan brukes.

4. Gjennomfør og dokumenter søk 

Når søkestrategien er klar, utføres søket i de valgte databasene. Det er viktig å dokumentere søkeprosessen nøye, inkludert søkeord, kombinasjoner, antall treff, og eventuelle filtre som er brukt. Denne informasjonen er vanlig å oppgi i figurer (f.eks. PRISMA flow-chart) hvor man viser til hvor mange artikler som ble identifisert, hvor de ble funnet og hvorfor du valgte å ekskludere eller inkludere visse artikler. Ved å gjøre dette sikrer man reproduserbarhet og transparens i forskningen slik at andre har mulighet til å gjennomføre like eller lignende søk i ettertid.

5. Seleksjonsfase 

Etter å ha samlet inn søkeresultatene, følger en seleksjonsprosess der titler og sammendrag gjennomgås for å identifisere studier som oppfyller forhåndsdefinerte inklusjons- og eksklusjonskriterier. Etter at man har lest titler og sammendrag, går man videre gjennom fullteksten på de artiklene som foreløpig fremstår som aktuelle å inkludere. Denne prosessen bør helst gjennomføres av minst to uavhengige vurderere for å sikre objektivitet. Ofte inkluderer man tre slik at uenighet mellom to kan løses ved flertall. Eventuelt kan uenigheter løses via diskusjon og sammenligning av notater dersom man bare er to.

 6. Kvalitetsvurdering 

For de studiene som blir inkludert etter seleksjonsfasen utføres det som regel en kvalitetsvurdering for å bedømme studienes pålitelighet og relevans. Verktøy som PRISMA-sjekklisten eller PEDro-skalaen kan være nyttige for å guide denne prosessen. Også denne prosessen kan gjennomføres av flere uavhengige som etterpå sammenligner vurderinger for å komme til enighet.

7. Dataekstraksjon 

Dette steget er særlig relevant innenfor meta-analyser. Her ekstraheres relevante data fra de inkluderte studiene for videre analyser og sammenfatting. Data som ekstraheres kan inkludere studie-design, utvalgsstørrelse, intervensjoner, utfallsmål og hovedfunn. Hvilke data man samler inn fra studiene avhenger av problemstillingen man prøver å belyse og hvilken informasjon som er nyttig og relevant.

8. Syntese av resultater 

Til slutt syntetiseres funnene fra de inkluderte studiene for å belyse problemstillingen. Dette kan innebære en narrativ syntese, meta-analyse, eller andre former for dataaggregering, avhengig av typen og mengden av de innsamlede dataene og hva problemstillingen krever. Syntisert data blir så presenter til lesere i form av tekst, tabeller og figurer for å best mulig formidle den nye kunnskapen på en oversiktlig og grundig måte.

Mer om søkestrategi og Boolean-operatorer

AND 

AND brukes for å innsnevre søket ved kun å returnere resultater som inneholder alle de spesifiserte søkeordene. 

Eksempel: Hvis du ønsker å finne studier som omhandler både diabetes og hypertensjon, kan du søke på "diabetes AND hypertensjon". Dette vil begrense resultatene til dokumenter som inneholder informasjon om begge disse tilstandene og ekskludere dokumenter som bare inneholder en av de.

OR 

OR utvider søket ved å inkludere resultater som inneholder minst ett av de oppgitte søkeordene. Dette er nyttig for å inkludere synonymer eller relaterte begreper. 

Eksempel: For å finne artikler som diskuterer ulike typer blodtrykksmedisiner, kan du bruke søket "ACE-hemmere OR angiotensin-reseptorblokkere". Dette vil gi resultater som inneholder enten begge eller en av disse søkeordene.

NOT 

NOT ekskluderer spesifikke begreper fra søket, noe som kan være nyttig for å fjerne uønskede resultater. 

Eksempel: Hvis du er interessert i studier om influensa som ikke omhandler barn, kan du søke "influensa NOT barn". Dette vil filtrere bort resultater som omhandler barn, fokuserende søket mer spesifikt på influensa hos andre befolkningsgrupper. 

Wildcards (*)

Wildcards benyttes når du er interessert i å finne flere lignende begreper, men vil unngå å skrive inn alle. Man bruker denne ved å skrive inn starten på ordet og avslutte med *.

Eksempel: Hvis du leter etter studier som omhandler diabetes kan du søke etter "diabe*" for å inkludere alle potensielle avslutninger på ordet som blant annet diabetes, diabetic, osv.

Frasesøk ("")

Frasesøk brukes når man har lengre begreper eller flere ord man ønsker å finne i en bestemt rekkefølge. Alt som samles innenfor " og " vil bli behandlet på lignende måte som ett ord.

Eksempel: Dersom du prøver å finne forskning på barn og unge og vil søke etter youth, adolescent og young adult, bør du gjøre det på følgende måte: youth OR adolescent OR "young adult".

Parantes ()

I systematiske søk kan paranteser brukes på ulike måter, men den mest vanlige bruken av disse er for å gruppere lignende begreper.

Eksempel: Hvis du er på leting etter forskning på mentale lidelser blant ungdommer kan det gjøres på denne måten: (youth OR adolescent) AND (depression OR anxiety).

Kombinering av Boolean-operatorer 

Du kan kombinere disse operatorene for å lage komplekse søkeuttrykk som nøye målretter informasjonen du er ute etter. 

Eksempel: For å finne studier om behandling av hjertesvikt som involverer spesifikke medikamenter, men ikke ønsker studier på eldre pasienter, kan du søke: "hjertesvikt AND (ACE-hemmere OR beta-blokkere) NOT eldre". 

Når du bruker boolean-operatorer, er det viktig å merke seg at rekkefølgen og bruk av parenteser kan påvirke resultatene av søket ditt. Parenteser brukes for å gruppere termer og kontrollere søkelogikken, spesielt når du kombinerer flere operatører. Ved å mestre bruk av boolean-operatorer kan du gjøre dine medisinske litteratursøk mer presise og tidseffektive.

Du kan få hjelp til å generere søkestrenger med Boolean-operatorer ved å teste vår Søkebygger!