Forskningsspørsmål

Formuleringen av problemstillingen sier mye om hvilken type informasjon vi ønsker å oppnå med forskningen vår

Ordene "problemstilling" og "forskningsspørsmål" brukes ofte som synonymer. I andre tilfeller ser noen på problemstillingen som en beskrivelse av problemet eller det man ønsker å belyse, mens forskningsspørsmål brukes for å videre operasjonalisere problemstillingen - definere nøyaktig hvilke spørsmål man ønsker å svare på. Uansett hvordan du velger å bruke begrepene kan denne siden gi deg info om elementer det er lurt å være bevisst over for å formulere problemstillinger / forskningsspørsmål som er beskrivende for hva du ønsker å finne ut av.

Det finnes mange ulike klassifiseringer av forskningsspørsmål, men her er de delt inn i fire hovedkategorier: utforskende, deskriptive, sammenlignende og årsaksorienterte. Dette er ikke en rigid inndeling og man vil ofte oppleve at forskningsspørsmål kan overlappe eller inkludere elementer fra flere av disse kategoriene.

Utforskende forskningsspørsmål har som hensikt å utforske nye områder eller å undersøke emner fra ett nytt ståsted. Disse spørsmålene er den mest åpne typen og er sentrale i forskning som ønsker å generere innsikt og forståelse, samt å danne nye teorier eller hypoteser som kan utforskes videre. For eksempel kan et utforskende spørsmål være: "Hvordan påvirker den økende bruken av kunstig intelligens som diagnostiske verktøy helsevesenet?». Dette kan kategoriseres som et utforskende forskningsspørsmål fordi den legger grunnlaget for å utforske et relativt nytt område. Utforskende forskningsspørsmål som dette gir rom for en dypere forståelse av komplekse dynamikker og kan danne grunnlaget for utvikling av nye perspektiver, teorier og tilnærminger innenfor det valgte forskningsområdet.

Deskriptive forskningsspørsmål har som mål å beskrive fenomener og å identifisere mønstre, egenskaper og forhold innenfor en spesifikk kontekst. Et eksempel på et deskriptivt spørsmål innen kan være: "Hva er de viktigste faktorene som påvirker jobbtilfredshet blant ansatte i en organisasjon?". Deskriptiv forskning danner ofte grunnlaget for å utvikle mer inngående forståelse og hypoteser om årsakssammenhenger i senere stadier av forskningen hvor man gjerne går mer i dybden på sentrale elementer eller forsøker å finne ut mer av hvordan de identifiserte faktorene samhandler og påvirker hverandre.

Sammenlignende forskningsspørsmål sammenligner to eller flere grupper, variabler eller fenomener for å identifisere likheter, forskjeller eller forhold mellom dem. Disse spørsmålene stilles for å skape innsikt i de relative effektene, påvirkningene eller karakteristikkene til ulike elementer. Et eksempel på et sammenlignende spørsmål kan være: "Hva er forskjellene i læringsutbyttet mellom studentgrupper som får tradisjonell undervisning og de som deltar i online-kurs?". Denne typen forskningsspørsmål kan noen ganger forveksles med årsaksorienterte spørsmål, men de skiller seg ofte fra hverandre ved at sammenlignende forskningsspørsmål som regel samler inn data via observasjonelle design mens årsaksorienterte spørsmål undersøkes ved eksperimentelle tilnærminger hvor man mer aktivt påvirker deltakerene i forskningen.

Årsaksorienterte forskningsspørsmål tar sikte på å identifisere og utforske årsakssammenhenger (kausalitet) mellom variabler. Disse spørsmålene undersøker om endringer i én variabel fører til endringer i en annen, og bruker ofte eksperimentelle design. For eksempel kan et årsaksorientert spørsmål være: "Hvordan påvirker et åpent kontorlandskap ansattes produktivitet og jobbtilfredshet innenfor høyskolesektoren?". I denne sammenhengen kunne man tatt målinger av produktivitet og tilfredshet før og etter en periode med åpent kontorlandskap og gjerne sammenlignet resultatene med en gruppe arbeidere som fortsatte å jobbe i lukkede kontorlandskap. På denne måten forsøker man å avdekke hva som skjer med en gruppe når en eller flere elementer rundt dem endres. Altså, hva er årsakssammenhengen mellom endringen i kontorlandskapet og den potensielle endringen i produktivitet og jobbtilfredshet.