IMRoD

En ryddig og oversiktlig struktur på teksten din bidrar til å gjøre det lettest mulig for leseren å finne informasjonen de ser etter

Det vanligste oppsettet for vitenskapelige artikler og tekster kalles IMRoD. Dette står for Introduksjon (Teori), Metode, Resultat og Diskusjon. En felles struktur på vitenskapelige tekster gjør at artikler og rapporter blir enklere å lese da man allerede er kjent med stilen og oppsettet. 

I introduksjonen beskriver man den eksisterende forskningen på feltet sitt og forsøker å peke ut eventuelle kunnskapshull eller svakheter i tidligere studier. Til slutt argumenterer man for hvorfor sin studie er hensiktsmessig å gjennomføre for å ta høyde for de identifiserte  manglene og bidra til å skyve kunnskapsfronten fremover. I metodedelen skal studiens gjennomføring og målemetoder beskrives så detaljert som mulig. Hva som var tidsrammene for studien, hvem som ble forsket på, hvordan datainnsamlingen foregikk og hvilke etiske hensyn som ble tatt er viktig å ha med her. 

Etter at man har presentert metodene går man over på resultat og rapporterer funnene etter gjennomførte analyser. Her er det viktig (særlig innenfor kvantitativ forskningstradisjon) å holde det konsist og unngå å diskutere eller spekulere rundt funnene. Dette kommer først i diskusjonsdelen hvor man trekker frem mulige forklaringer for funnene sine og viser til eventuelle likheter eller forskjeller med tidligere studier. I diskusjonskapittelet er det også vanlig å beskrive den praktiske betydningen av funnene sine og være åpen om potensielle styrker og svakheter med studien sin. Helt til sist avslutter man med en kort og presis konklusjon og gjerne noen forslag til hva fremtidige studier på samme felt bør forske videre på basert på din nye kunnskap. 

Selv teksten din som regel bør struktureres på denne måten er det ikke den beste rekkefølgen for selve skrivingen. Innenfor kvalitativ forskningstradisjon velger man ofte å kombinere resultat og diskusjon for å unngå å måtte repetere resultatene mye. Samtidig får man muligheten til å introdusere diskusjonen umiddelbart etter å ha presentert funn. Uansett hvilken tradisjon man bruker kan det lønne seg å skrive teksten mens man arbeider med forskningen slik at man har det så friskt i minne som mulig. Derfor starter man ofte med å skrive metodekapittelet. Dette beskriver forskningsarbeidet man driver med og skal være planlagt før man starter med datainnsamlingen. Dette betyr at man gjerne kan skrive store deler av metodekapittelet allerede før studien er satt igang.

Så snart man har gjennmomført datainnsamlingen har man muligheten til å analysere sine innsamlede data og kan begynne på resultatdelen. Akkurat som for metodetelen kan det lønne seg å gjøre analysene mens man har målingene og gjennomføringen friskt i minne. Å skrive mens man gjør analysene kan også bidra til å gjøre det lettere å holde oversikten over hva man faktisk arbeider med. Å gå tilbake i gamle ExCel-filer eller transkripsjoner for å hente ut informasjon kan ofte være utfordrende da det som ga mye mening mens du skrev det ned kan virke uoversiktlig når man har vært borte fra datamaterialet sitt en stund. 

Når du har resultatene dine og du har analysert de slik du ønsker, kan du gå videre til å arbeide med avsnittene som forklarer funnene dine. Mens diskusjonen krever at du venter til du har ferdig analyserte data å diskutere, kan introduksjonen jobbes litt med underveis. Både forarbeid og skriving av metodedelen inkluderer noe gjennomgang av relevant litteratur. Når man kommer over interessante teorier eller relevante studier er det lurt å notere seg disse og gjerne skrive litt om de tidlig i prosessen. Så selv om introduksjonen er markert som nummer 3 i figuren over kan man tenke seg at denne skrives litt på gjennom hele prosessen, men ferdigstilles først når man er ferdig å skrive resultatene sine. Helt til slutt fullfører man teksten sin med å legge inn tittelen, konklusjonene og sammendraget.