Problemstillingen

En problemstilling er ikke bare et spørsmål som skal belyses gjennom forskning. Når man har formulert sin problemstilling har man allerede tatt et viktig skritt i å definere forskningens retning og karakter. For eksempel, en problemstilling som begynner med "I hvilken grad..." antyder at svaret krever kvantifiserbare data, noe som kan beskrives med tall og må analyseres kvantitativt. På den andre siden, en problemstilling som starter med "hvorfor" indikerer ofte at svaret vil bestå av for eksempel tolkninger, meninger, følelser og forståelser. Å velge en forskningstradisjon handler derfor i stor grad om å forstå hvilken type informasjon problemstillingen krever for å kunne besvares på en meningsfull måte. Denne siden er designet for å guide deg gjennom prosessen med å lage en tydelig problemstilling som vil danne grunnlaget for forskningen din. Etter at man har formulert en problemstilling kan man begynne å tenke på passende hypoteser. Dette kan du lese mer om på denne siden.

Kjennetegnene på en god problemstilling inkluderer relevans og aktualitet, hvor problemstillingen knyttes til faglige områder og gjerne berører ulike aspekter av faget. En ekstra fordel oppnås ved å forankre problemstillingen i dagsaktuelle temaer, noe som gjør forskningsprosjektet engasjerende for både forskeren og fremtidige lesere. Videre bør en god problemstilling være presis og avgrenset og benytte relevante fagbegreper. På denne måten unngår man usikkerhet for seg selv og leseren samtidig som man danner et konkret utgangspunkt for sitt videre arbeid. For at problemstillingen skal være anvendelig og mulig å forske på i praksis, må den være realistisk og oppnåelig. Selv om noen emner kan virke fascinerende, må man vurdere tilgjengeligheten av relevante data og ressurser slik at man faktisk kan gjennomføre forskningen. Avslutningsvis skal en god problemstilling ikke lede til åpenbare og kortfattede svar, men heller åpne for refleksjon og diskusjon gjennom en dypere forståelse av komplekse mekanismer.